Bredbånd til utvikling og vekst

I løpet av få år bygde man ut en såkålt bredbåndstamme i Troms. Et supernett med nærmest uendlig kapasitet. Dette nettet fanget inn fylkeskommunale lokasjoner, kommunehus, helse og skole. Og ikke minst: Det utgjør stammen for mange av de lokale aksessnettene som har vokst fram, f.eks i Dyrøy eller på Senja eller i Nord-Troms. Utbyggingen har gitt det offentlige, private hushold og næringslivet en helt ny og moderne aksess til det moderne samfunn. Denne utbyggingen kostet 250 millioner kroner og er løst 100% lokalt i fylket. I dag står vi ovenfor to store utfordringer. Den ene utfordringen er å utnytte bredbåndsnettet som kommunene og fylkeskommunen eier – til å bli best på anvendelse. Her ligger det et stor potensiale og vi har helt spesielle forutsetninger for å hente ut mange gevinster fordi vi eier infrastukturen selv. Den andre utfordringen er å bidra til at de siste ”hvite flekkene” på bredbåndskartet blir borte, dvs at alle eller flest mulig i Troms får superbredbånd. Med Folkebreibandet har vi lansert et rammeverk for få mer fart i utbyggingene.

Bredbånd til alle – eller?

I dag er bredbånd en nesten like viktig infrastruktur som vei og strøm. Bredbånd er blitt avgjørende for om ei bygd er attraktiv å bo i. Eller om gründeren kan realisere sine ideer og etablere sin bedrift. Eller om næringslivet kan utvikle sine tjenester og markeder. Slik er det i Troms og slik er det i store deler av Norge. Bredbånd er blitt en helt grunnleggende infrastruktur for vekst og utvikling. Dilemmaet i Troms - som ellers i landet - er at mange faller utenfor en bredbåndsutbygging, fordi det kommersielle grunnlaget for bredbåndsutbygging mangler. Det er derfor vi må tenke i nye baner. Se hvordan eksisterende infrastruktur kan utnyttes og hvordan de begrensede offentlige ressurser kan brukes så effektivt at de strekker lengre og kan støtte flere viktige bredbåndsutbygginge. Det beste hadde vært om markedet selv hadde bygd ut hele fylket. Men der markedsaktørene selv har konkludert med at ei fiberutbygging ikke er mulig på kommersiell basis, blir det behov for ekstraordinære tiltak. Og her er poenget. Det er altså en ekstraordinær innsats – en dugnad der alle bidrar - som må til å gi alle et moderne og framtidsretta bredbånd. Alle gode krefter må forenes for å løse ei viktig samfunnsutfordring i Troms! Ambisøse mål i Troms I 2007 vedtok fylkesrådet at støtte til bredbåndsprosjekter i Troms skulle ha en profil som ga varige løsninger, dvs bredbånd som gir den enkelte bruker «ubegrenset» kapasitet. I praksis betyr dette at bredbåndet bør gi båndbredde fra 50 Mbps eller mer. Bare en slik infrastruktur møter framtidas behov på en reell måte. Dette er også et syn som støttes i rapporten «Mål og virkemidler for bredere bredbånd» som er utviklet av en interdepartemental gruppe og framlagt for regjeringen i høsten 2009. Nå er vår klare ambisjon å rekke ut ei hand (eller bredbånd) til alle i Troms. Det vil kreve noe av oss alle. Alle må bidra for at alle skal komme på bredbåndsnettet. Kall det gjerne samfunnsnyttig arbeid. Eller dugnad. Eller Folkebreibandet.

Folkebreibandet

For det er dette Folkebreibandet handler om. Med Folkebreibandet lager vi et rammeverk for hvordan markedsaktørene kan bidra og hvordan det offentlige kan bidra. Dette rammeverket skal sørge for effektiv anvendelse av offentlige støttemidler og få til utbygginger som er åpne og konkurranseutsatte. Men utbygging av fibernett er kostbart. Det er ingen tvil om det. Vi har derfor sett nærmere på de kostnadene som ligger i utbygging av bredbåndsnett. En viktig faktor er stolpeavgiften (fellesføringsavgift) som bredbåndsutbygger må betale til Telenor eller til det lokale kraftselskapet. Dette er en avgift som gir rett til å henge fiberkabelen i stolpene. Direkte kostnader som eventuelt eier av stolpene/infrasturktur har, skal dekkes utenom! Disse stolpene – som dere ser rundt dere og som mange av våre bestefedre var med på dugnad for å reise – finnes overalt. Helt ut til den nøgne ø. Det er vitnesbyrd om en ekstraordinær innsats for noen tiår siden. Men like viktig i dag: Det er denne infrastrukturen som skal til for å realisere bredbånd til alle. Hvis alle bidrar i en slik innsats! Som sagt er vi nok alle enige om at det beste hadde vært om markedet selv sørget for å bygge ut bredbånd til alle. Men i det øyeblikket vi innser at dette ikke vil skje, har vi to valg: Glemme de som blir utelatt eller gjøre en samfunnsinnsats slik at alle kommer med. Fylkeskommunen har ønsket denne utbyggingen av infrastruktur og ser på den som svært viktig for at vi skal kunne utvikle heile fylket til en attraktiv region for næringsliv, bosetning og offentlig tjenesteyting. Med sine enstemmige vedtak, vil fylkestinget at hele Troms skulle være godt rustet for framtida!

Invitasjon til en ekstraordinær innsats

Fylkeskommunen har invitert kraft- og telebransjen til å stille sin infrastruktur vederlagsfritt tilgjengelig for fiberutbygging i ikke - kommersielt interessante områder. Dette er infrastruktur som er bygd opp av samfunnet gjennom mange tiår. Uten et slikt bidrag kan vi få null utbygging. Ved å bidra – derimot - vil markedsaktørene oppnå langt, langt mer. I et langsiktig perspektiv: Bygder og næringslivet i heile fylket gis grunnlag for vekst og utvikling. Hva gir tilbake like mange og gode kunder til markedsaktørene? Med Folkebreibandet sørger vi også for et rammeverk som gjør at offentlige midler faktisk går til fullfinansiering av viktige prosjekter og ikke direkte tilbake til de selskapene som eiere infrastrukturen som bredbåndet kan ”henges på”. Igjen er poenget at disse selskapene ikke på noe stadium har regnet med slike bidrag, nettopp fordi de ikke vil bygge ut på kommersiell basis. Med Folkebreibandet rydder vi i en jungel – og etablerer et system som holder seg godt innenfor strenge EØS-krav om konkurranse, åpenhet og anvendelse av offentlige støttemidler.

Folkebreibandet ikke noe annet enn sunt bondevett satt i system. Det handler om at vi gjør en ekstraordinær innsats for å gi hele Troms en viktig og framtidig infrastruktur. En infrastruktur vekst og utvikling.